Vanakam! (Hei på tamil)

Ok, det har vært litt vanskelig å koble seg til nettet her nede, derfor kommer det to kjappe. De første intrykkene av India er slik: passe varmt, møkkete, illeluktende, fattigslig, intenst og anarkistisk. Dette er inntrykk som jeg skal venne meg til på best mulig måte og se som positive utfordringer.

Jeg vet ikke hvordan det står til i Norge, men her er det faktisk ganske kaldt. Mellom 20 og 30 varmegrader, faktisk kaldt nok til å fryse om kvelden med viftene på. Men denne kjølige opplevelsen vil nok veies opp mot de 40 gradene som kommer om ikke så altfor lenge.

Jeg skal ikke kalle hele India møkkete fordi jeg har kun sett veien mellom Chennai og Puducherry, og Puducherry som vi nå bor i. Men det har jeg sett er preget av forurensning og ingen som helst planer om rengjøring. Det ligger ekskrementer i gatene hvor vi tusler i sandaler og det lukter urin og andre uhumskheter rundt de forskjellige åpne kloakksystemene som er strategisk plassert i alle gatene i hele byen. Det er skabbete hunder overalt og rotter på størrelse med katter, som sikkert også lever av å spise sistnevnte siden vi ikke har sett en eneste katt. (Survival of the fittest).

Noe jeg har lagt godt merke til, etter at magen har kranglet og kroppen har blitt tømt de siste tre dagene, er at det lukter usannsynlig ekkelt her om morgenen. Når man er kvalm fra før av hjelper det lite å dra inn to gode morgendrag med eksosutslipp, med mindre man er syk av livet.

Det mest intense her er trafikken. Det tok en dag å vende seg til anarkiet som råder i gatene. Alle tuter for å gi beskjed om at de kommer, og når man skal krysse gata må man snirkle seg rundt det som måtte være i veien mellom destinasjon A og destinasjon B. Jeg hadde den ære å sitte foran med sjåføren i taxien på vei til oppholdsstedet, og jeg kan love at turen dreide seg om marginer. Det var 50% helspenn hele veien med millimetre på hver side til autovern, busser, lastebiler og mopeder.

Jeg har forresten sett mitt første døde menneske. På vei til oppholdsstedet, midt på natten, møtte vi en buss og akkurat i krysningspunktet så jeg noe i veien foran bussen. Først trodde jeg det var et dødt dyr inntil jeg så at det hadde på seg sari. Jeg rakk "heldigvis" ikke å se hva som skjedde i det bussen passerte, men den hadde ikke mulighet til å stoppe. Jeg sier heldigivis i anførselstegn fordi jeg da slapp å se et dødt menneske bli overkjørt, men likevel så etterlater det nå i stedet et ubesvart spørsmål om hva som egentlig hendte både før og etter. Jeg ble imidlertid beroliget av studielederen dagen derpå at det mest sannsynlig ikke er siste gangen vi opplever dette på turen. Så når jeg kommer hjem kan jeg, uten å sitere populærkultur, si "I see dead people".

I dag har vi vært på studiesenteret for første gang og det er et virkelig flott sted. (Jeg skal poste bilder senere. Det er noe vanskelig å laste de opp med linjene som er her nede). Ellers så har jeg skaffet meg longhi som er et tradisjonelt indisk mannsplagg som på morsmålet kalles skjørt. Over denne har jeg en lang skjorte og etter at vi tilbad Ganesh (elefantguden) på studiesenteret i dag (noe vi må gjøre hver dag) fikk jeg farger malt i panna. Jeg har derfor ruslet rundt som en slags spirituell guru med langt hår og skjegg. Den ene romkameraten min Gaj, som er stipendiat fra Nepal, mener jeg burde skaffe meg dreads i tillegg og gå i kloster for å bli munk. Andre indere tror jeg enten er muslim eller Jesus. Well, whatever suits you. Spiritualitet kommer i alle former.

Anyways, nå skal jeg prøve å spise noe som ikke bare renner ut i andre enden. Etter to dager med Immodium så skal enten alt være mer eller mindre i orden, eller at alt er forstoppet. Uansett må det testes.