The day the music died...

De som har sett "Final Destination" vet hva jeg mener. Du får et forvarsel om at turen du skal ta kommer til å få et skrekkelig utfall. Vel, det var ikke akkurat sånn som i filmen det her foregikk, men når vi ble transportert til et fingerbøll av et fly på Gardermoen som skulle ta oss til Brüssel, og når armlenet på stolen til han som sitter rett foran meg faller av, ja, da tenkte jeg mitt. Jeg hørte låter av Stevie Ray Vaughn, Otis Redding, Buddy Holly, Lynyrd Skynyrd, ja, sågar Don MacLean begynte å surre rundt i hodet. Men det som er betryggende å tenke på når man skal fly er en av de fysiske lovene: "Det som går opp må også komme ned".


English version:

The day the music died...

For those of you who have seen the movie "Final Destination" you will know what I'm talking about. You get a prediction that something will happen with a terrible outcome. This is not exactly how it was like in the movie, but when we were transported to this model sized like plane at the airport and the handle on the chair of the guy in front of me fell off, well, then I thought twice about if this was right. I could hear the sound of songs by Stevie Ray Vaughn, Otis Redding, Buddy Holly, Lynyrd Skynyrd, even though Don MacLean popped into my head. But what's comforting to think of when flying is that, according to physics, "What goes up must come down".