Noen bilder (som jeg lovte) og noen historier (jeg ikke klarer la være å fortelle. Yes, it's fashion!)

Ok, jeg lovte dere bilder. Her er noen få til dere sulteforede der ute. Noen palmer også for kalde nordmenn.

Det slår meg, i det jeg skriver dette, at flere og flere bloginnlegg blir relatert til klær, og historiene nå er heller ikke noen unntak. Det at jeg går rundt i tradisjonelle indiske klær skaper en god del morsomme historier og er en innledning til mange samtaler med lokalbefolkningen. De er virkelig stolte av klesstilen sin og det er veldig tydelig at de ikke er vant med at vestlige kler seg i deres egen "nasjonaldrakt", noe som ikke betyr at dette er negativt.

I dag så har vi vært på en strand som er stengt for lokalbefolkningen og det er kun enkelte mennesker tilhørende landsbyen og deres venner som har adgang til den. Vår feltsjef kommer fra nettopp denne landsbyen og som hans venner har vi fri tilgang og adgang til denne perlen. For å komme oss dit må vi benytte oss av rickshaw eller, alternativt, buss (men den vet vi ikke hvor går fra ennå). På tur tilbake kapret jeg og Gaj en for to tredjedeler av den opprinnelige prisen (mestere i pruting). Vi la merke til at sjåføren ikke benyttet samme vei tilbake som når vi kom og Gaj sa til meg "he must know of a shortcut". Vi havnet inn i en blindgate hvor han stoppet foran en bygning, snudde seg til oss og sa "this is is my daughters school, you wait here". Mens vi satt og ventet la jeg merke til en dame som satt på veien foran oss med noen klær, og hun la åpenbart merke til meg også, eller i hvertfall plagget jeg var kledd i. Hun begynte å rope på hele familien og plutselig var rickshaw'en omringet av folk som smilte og hilste. Da sjåføren kom ut igjen med datteren sin ble han nødt til å tolke hvor jeg kom fra til de nysgjerrige skuelystne. Datteren hans var et eneste stort smil, en ekstremt søt unge med musefletter som tok vare på pengene da vi betalte.

På vei til middag senere i kveld gikk vi forbi en butikk hvor en av de ansatte i butikken viste tegnet for "veldig bra" (med pekefinger og tommel formet til en "O") og en annen ansatt ute på gaten tok meg i hånden på grunn av klesvalget. Andre igjen stopper bare for å si i fra hvor bra de synes det er at deres eget plagg blir brukt av de besøkende.

I tillegg gjennomgikk vi et kurs i Tamil i går og noen av glosene begynner å sitte. Jeg kan for eksempel begynne å diskutere priser med rickshawsjåførene på deres eget språk, noe som resulterer i at vi får bedre priser. Det hele begynner å bli veldig gøy i og med at stedet begynner å vokse på meg og også at jeg tar en mye større del i stedet enn jeg gjorde da jeg kom uvitende med bakoversveis og jetlag under huden.