Alder
Jeg har rukket å bli midt mellom to viktige 10-års feiringer. Den ene er det tyvende året i livet, tidspunktet hvor du endelig kan drikke sprit, komme inn på de fleste nattklubber og tror at livet ditt er på topp og at det er kun nedoverbakke herfra og ut. Kanskje ikke selvbedrag nummer èn, men kanskje et av de første i ditt bevisste liv. Alt før dette punktet har kun vært fantasi; tenåringslivet "uten" bekymringer. (Ingen regler uten unntak).
Den andre er det tredevte året i livet, punktet alle, som ikke har blitt 30 ennå, ser på som den store skrekken. I det man blir 30 år får man hus, unger, bikkje, volvo og en kjedelig jobb man er møkk lei før man i det hele tatt har tatt fatt på den. Og om man ikke får, eller allerede har, de nevnte tingene ved de runde 30 så har man feilet. For hva skal man ellers skryte av på reunion for ungdomsskole eller russefeiring?
For dere som kan regne vet dere nå hvor gammel jeg er. Og for de som fortsatt ikke har pønsket det ut; dere får leve i lykkelig uvitenhet, for jeg forteller det ikke. Jeg kan nevne at mitt liv har nettopp startet og for dere som ikke føler dere har levd ennå; det er fortsatt en mulighet, det er alltid en mulighet!
Kjønn
Jeg er en gutt, derav navnet Magnus. Jo, jeg kunne nok ha kalt meg mann, eller kanskje ikke? I vår kultur blir man betraktet som voksen i det man konfirmeres og premieres med bibel, barbermaskin og lommelerke. For min egen del var jeg ikke veldig voksen i en alder av 14 år, jeg føler meg ikke en gang voksen 11 år senere. For oss guttene internt i mellom betraktes skrittet til modenhet som det STORE skrittet. I en mer vulgær form; du er ikke mann før du har pult. Det her skal ikke være noen form for selvskryt, eller en form for selvmedlidenhet, jeg er ikke kysk, men føler meg fortsatt ikke som noen mann etter guttas interne standarder, men beundrer dem som bedrar seg selv i denne, noe snevre, oppfatning. Jeg har et stort skjegg på utsiden, hår på brøstet og på andre intime områder (som mange kulturer anser som manndomstrekk), jeg har en passe stor mage av for mye øl og en god slump erfaringer jeg kan dra nytte av, men man blir nok aldri eldre enn man anser seg selv som. Min alder bestemmes av sammenligninger til mitt selskap til enhver tid; det er ett av mine selvbedrag.
Historie
Jeg kommer opprinnelig fra Løten, stedet som er kjent for Aquavit og Cowboy Laila, men har utvandret til Hamar; en femten minutter kjøretur unna (Det er mulig at det ikke kalles utvandring, eller ikke en gang flytting. Kanskje omlokalisering er et passende uttrykk). Etter russefeiringen i 2003 har jeg jobbet som skadesanerer, flyttebilarbeider, gatekjøkkenansatt, eventarrangør, nettbutikkadministrator og kundekonsulent i bank, alt i påvente av at artistkarrieren skulle skyte fart. Jeg er en drømmer som i åtte års alder så sin første konsert på barneskolen, og bestemte seg der og da for at akkurat der skulle jeg stå bare jeg ble eldre. Jeg har siden da ofret det meste for musikk, men etter flere år med studioarbeid og diverse nedturer ble jeg nødt til å fatte et vanskelig valg; motivasjonen og drivet var borte. Jeg bestemte meg for å satse nytt; og da mener jeg fullstendig nytt. Fra å ha en trygg plass bak en pult i en fremgangsrik bank bestemte jeg meg, på impuls, for å gå fra det trygge og konforme til å reise til det fullstendige anerledeslandet India. Jeg veit; det er en forferdelig klisjè å reise til India for "å finne seg sjæl", men jeg er av den oppfatning at klisjèer er til for å brukes, på samme måte som regler er til for å brytes.
Interesser
Som nevnt var jeg opptatt av musikk, det vil si, jeg ER fortsatt opptatt av musikk, men i den skapende delen mer enn den nytende. Spill en låt fra A-lista til P3 de siste fem årene og sjansen er stor for at jeg aldri har hørt den før. Men som et motstykke så kan jeg spille deg en låt på gitar eller piano, og jeg garanterer for at du heller aldri har hørt den før. Så vi er mest sannsynlig likestilt på den musikalske fronten om musikk som er skrevet de siste fem årene. Jeg elsker kameraene mine, om det så er HD-film, digitale megapiksler eller kvadratiske 120 film-bilder. Et bilde kan si mer enn tusen ord; de som ikke kan lese skulle nok helst ha sett meg poste et portrett i stedet for en blog.
Mål
Jeg har for vane enten å gjøre for mye, og ikke fullføre, eller ingenting. Målet med blog'en må være å poste mer enn bror min, noe som er et temmelig overkommelig mål for de som har "lest" om hans eskapader på andre siden av atlanteren. Målet med reisen er å tillegge den allerede godt grunnlagte ballasten med mer opplevelser, mer livserfaring, mer inntrykk, mer realitet og absolutt mer læring. Jeg skal forøvrig, for de som ikke visste det, studere sosialantropologi under mitt opphold og gleder meg til å ta fatt på studiene. Målet med studiet må selvfølgelig være A i alle fag. For å sitere Egil Søbys rådgiver: ”Skal du lykkes må du forandre deg til å bli lik deg selv. Hent frem det beste du besitter. Fjerne mentale sperrer, tenke nytt, se muligheter, ingen ting er umulig for den som vil nok.”
Med det vil jeg ønske deg velkommen, nå som vi er kjent og sånn. Uansett hvor du nå enn er i verden, og uansett hvor nå enn jeg er i verden, så er vi sammen akkurat her, om kanskje ikke nå. Både tid og rom er relativt i forhold til våre egne erfaringer, så la oss gjøre noen sammen, om ikke bare èn erfaring rikere.
English version:
What you need to know.
Hi, I'm Magnus. You may not know me and I may not know you either, but that's not very likely if you know of this blog. Even so, I think it's in the right place to introduce myself since we're going to become very close personal acquaintances. Therefore I will now share with you my own experienced self deception.
Age
I've become at an age where I'm right in the middle of two ten years celebrations. The first is the twentieth year in life when you finally can drink liquor, get into most night clubs and think you're life's on top and it's only downhill from here. Maybe not the first misconception, but at least the first in your life of awareness. Everything up to this point has been pure fantasy; a teenage life "without" worries. (No rules without exceptions).
The second one is the thirtieth year in life, the point where everyone, that has not turned 30 yet, looks upon as the big fright. When you become 30 you should have accomplished getting a house, kids, a dog, a car (preferably a station wagon) and a boring job that you're sick of even before you've applies for the ad in the paper. And if you have not accomplished these things when you're 30, well, then you've failed miserably. What else is there to brag about at a reunion?
For those of you who knows math, congratulations, you know how old I am. And for those who don't, I weep for the sake of your children. I will also mention that my life feels like it has just started, and for those of you who feels like living; It's never too late.
Sex
I'm a boy, therefore the name Magnus. Of course I could have called myself a man, but this is intentionally. In our western, and norwegian, culture we look upon maturity as something that happens when one is 14 and one confirms the vows from the baptism. As for me, I didn't feel that grown up at the age of fourteen, I don't even feel that way eleven years later. Amongst us guys maturity is reached by getting laid. This is not going to be any form of bragging, neither self compassion, but I still don't feel like a man compared to the guys internal standards. But I definitely admire the ones that deceives themselves in this, somewhat narrow, conception. I have a big beard on the outside, hair on my chest and on other intimate areas (which many cultures thinks of as maturity), I have a big belly by too much beer and a good portion of experiences I can rely on, but , most likely, one doesn't get any older than what one looks upon himself as. My age is decided by comparison to other parts of my party at all times; that's one of my self deceptions.
History
This part is boring for non-norwegians. I'm from Norway and I have gone to India, after a more or less unsuccessful music career, to study social anthropology. I know it's a cliché going to India to find myself, but hey, I'm of that conception that clichés is created to be used, or misused.
Interests
I'm interested in music, but in the creating way more than the "listening to the radio" kind of way. I also love taking photographs. A picture can say more than a thousand words. The illiterate would probably prefer a profile picture here rather than a blog.
Welcome to my blog, now that we're well known and all, and wherever you are in the world, and wherever I am, we're together right here, if not now.
